Radiolag for kommunene Gran, Hole, Jevnaker, Krødsherad, Lunner, Modum og Ringerike

Landbrukets Sikringsradio ble etablert tidlig på 1980-tallet. Opprinnelig var den forbeholdt skogbrukere, men kan nå brukes av aktive yrkesutøvere i både jord- og skogbruk, samt andre brukergrupper med virksomhet i utmark.

Norsk Landbrukssamvirke (NL) er systemeier og har ansvaret for at de frekvenser som er tildelt systemet blir benyttet i
henhold til tillatelsen. NL er også ansvarlig for betaling av årsgebyr til Post- og teletilsynet (kr 80,- pr radioapparat + mva i 2006).

Virksomheten er organisert i ca 300 lokale sikringsradiolag.

Gjennom sikringsradioen har vi et teknisk hjelpemiddel som kan gi trygge forhold og forebygge skader når en ferdes i utmark. Brukere rapporterer om mange situasjoner hvor sikringsradioen er blitt benyttet ved krisesituasjoner, uhell og lignende:

• Illebefinnende – tilkalling av luftambulanse. Liv blir reddet.

• Hjerneslag – tilkalling av luftambulanse.

• Bruddskader.

• Ved søk etter mennesker som har gått seg bort i fjellet.

• Motorsagulykke.

• Varsling til hjemmet ved senere hjemkomst enn avtalt.

• Under storflommen.

• Under skogbranner.

• Leting etter bortkomne/skadde dyr i fjellet.

Landbrukets Sikringsradio er et lukket radiosambandsnett. Post- og teletilsynet har tildelt frekvensene som benyttes i radiosambandet. Frekvensene er kun forbeholdt sikringsradioer. Systemet består i dag av 15 kanaler, noen enfrekvente og noen tofrekvente.

Enfrekvent

Enfrekvent kanal benyttes når det er direkte dekning fra en sikringsradio til en annen.

Tofrekvent

Tofrekvent kanal benyttes ved bruk av en gjennomsnakkstasjon (man sender på en frekvens og mottar på en annen). I områder der signaler brytes av geografiske årsaker vil man gjennom en strategisk plassert gjennomsnakkstasjon fremdeles kunne sende/motta. Ved bruk av en gjennomsnakkstasjon vil man også kunne sende signalene sine over lengre avstander enn ved bruk av en enfrekvent kanal.

Det er bestemt hvilke kanaler som er til alarm og hvilke som er for kommunikasjon. Dette for at nødkanalene ikke skal belastes med daglig kommunikasjon som brukerne har. Selvfølgelig kan man kommunisere på nødkanalen når dette er nødvendig.

Gjennomsnakkstasjoner

Gjennomsnakkstasjoner er forsterkere som er plassert høyt i terrenget og som bidrar til å sikre godt samband. Dette gjør at sikringsradioen ofte har god dekning der blant annet det mobile nettet ikke har det. Ringerike og Omegn Sikringsradiolag besitter 3 gjennomsnakkstasjoner plassert på Lunner, i Hole og i Krødsherad. I nye gjennomsnakkstasjoner er det lagt inn tonestyring (7-tone) for å gi mulighet til å stanse uautorisert bruk.

Vaktstasjoner

De enkelte sikringsradiolag er ansvarlig for å opprette vaktstasjoner som varsles når nødalarmen utløses. Hvert sikringsradioapparat er programmert med et eget id-nummer som sendes når alarmknappen aktiveres. Id-nummeret vil så vises i displayet på vaktstasjonen og prosedyrer ved mottatt alarm iverksettes. Det er krav om at godkjente sikringsradioer skal ha en rød nødknapp som skal trykkes inn i 3 sekunder før alarmsignalet går ut.

NL har avtaler med Luftambulansetjenesten. Legehelikoptrene har nødkanal 1 i sitt samband. Brukere kan derved kommunisere direkte med helikopteret når det ankommer skadestedet. Norsk Luftambulanse har tilgang på det sentrale registeret over sikringsradiobrukerne og kan kontaktes hele døgnet via telefon med spørsmål om id-nummer.

Ringerike og Omegn Sikringsradiolag har gått til innkjøp av nye vakstasjoner som snart blir plassert på 110-sentralen i Hønefoss.